Hva sier mytene om nordlyset?

Gjennom årtusener er det skapt historier, myter og forestillinger om fenomenet nordlys. Nordlyset knyttes derfor ikke bare til forskning og naturvitenskap, men også til overtro, kultur, mystikk og religiøse forestillinger. Før i tiden, kanskje fortsatt det spørs hvor du spør, skulle man ikke erte nordlyset eller drive ap med det. Da sa folk at nordlyset kunne bli farlig. Man skal heller ikke le av nordlyset, eller vinke med små, hvite tøystykker til det. Å plystre til nordlyset var forbudt. Da kunne det komme helt ned til bakken å sette fyr på klærne eller kanskje slå folk i svime.

Nordlysdanserinnen er blitt sett så lenge det har bodd mennesker på jorda. Nordlyset har ofte blitt kalt ”naturens vakreste skuespill”.

Film: nordlys i Tromsø

Nordlysets farger og former

Mens sollyset inneholder all synlige farger i blanding, og framstår som hvitt for våre øyne, inneholder nordlyset bare visse spesielle farger. Dette kommer av at nordlyset skapes gjennom lysutsendelser fra atomer og ioner i atmosfæren når disse blir truffet av partikler i solvinden.

Atmosfæren består nesten utelukkende av nitrogen og oksygen og det blir derfor atomenes spesielle egenskaper som bestemmer fargeutsendelsen. Figuren viser nordlysfargene med angivelse av hvilke atomer og ioner som sender dem ut

Nordlyset har de mest fantastiske former og farger. En rubinrød nordlyskrone får mest oppmerksomhet. Variasjonene er helt utrolige. Det bobler og koker i nordlyset. Nordlyset vokser slik at de nesten dekker hele landet. Ja, de lyser opp store områder av jorda. Vi ser raske fargeskiftninger og hurtige variasjoner i formene. Det intense lysspillet varer bare 10-15 minutter, så dør lyset langsomt ut. Ofte kan nordlyset ha mange forskjellige farger i løpet av et nordlys. Den gulgrønne fargen er sterkest. Ofte kan man også se rødt og blått nordlys. Fargekombinasjonene er mange og ulike. Blodrødt nordlys forekommer ved store nordlysutbrudd.

Nordlyset har mange forskjellige former. Buer, bånd og stråler er de formene vi oftest ser. Buene og båndene kan opptre i en eller flere parallelle former. De lange, tynne nordlysformene kan opptre som en egen form. De kan også gå på tvers av buer og bånd, eller danne draperier og kroner. Strålene følger jordas magnetfelt. Når nordlyset flammer over himmelen, vil vi se at formene varierer mye og hurtig. Noen ganger kan det flytte seg 100 kilometer på ett sekund.

De fleste nordlys opptrer mellom 100 og 300 kilometer over bakken. Nordlyset kommer aldri nærmere jorda enn 85 kilometer. Nordlysthøyder større enn 500 kilometer er blitt observert, men svært sjelden.

                                

Hyppighet

Selv under nordlysovalen er det variasjoner i forekomsten av nordlys. Det må være mørkt for å kunne se nordlyset, og det må være klarvær for nordlyset ligger høyt over skydekket. Det finnes også andre variasjoner: Nordlyset skinner oftest og sterkest et par timer før midnatt eller ved midnatt Sterke nordlys forekommer gjerne med cirka 27 dagers mellomrom. Grunnen er at nordlyset er sterkest når et aktivt område på solas overflate vender mot jorda. Sola roterer med en periode på cirka 27 dager. Nordlys forekommer hyppigst senhøstes og tidlig om våren. Oktober, februar og mars er de beste måneder. Forekomsten av nordlys varierer med solflekkperiodene, som har en 11-årssyklus

Hvor på jorda er det mest nordlys?

Nordlyset forekommer oftest og med størst intensitet innenfor to belter. Beltene kalles nordlyssoner. En finnes på den nordlige halvkule og en på den sørlige halvkule. Norge ligger under nordlyssonen. Det gjør også Alaska, Nord-Canada, Grønland og Sibir. I Norge er klimaet mildt i forhold til de andre landene som ligger under nordlyset. Derfor er det enklere å se det fra Norge. På den sørlige halvkule finnes det også nordlys, men der kalles det sørlys. Nord- og sørlysene forekommer samtidig.

Hva er egentlig nordlys?

Lufta består av mange forskjellige gasser. De viktigste er oksygen og nitrogen. Som alt annet er også gassene bygd opp av ørsmå byggesteiner som vi kaller atomer og molekyler.

Det er sola som tenner nordlyset. Sola sender elektriske ladde partikler til jorda. Jordas magnetfelt er ”veiviseren” for disse partiklene. Partiklene fra sola kolliderer med atomene og molekylene i lufta. Ved disse kollisjonene blir atomene og molekylene varmet opp kraftig. De klarer ikke å holde på varmen, men sender ut små lysblink som kalles fotoner og lyskvanter. Når gassene i lyshavet sender ut millioner lysblink hvert sekund, kan vi se lyset med våre egne øyne.

De sterkeste og mest fargerike nordlysene kommer fra atomer og molekyler av nitrogen og oksygen. Det er gassene i lufta som bestemmer fargene på nordlyset. Derfor er fargene i nordlyset luftas fingeravtrykk.

Tre ting er nødvendig for å se nordlyset:
1. Energi fra sola, i form av elektrisk ladde partikler – elektroner og ioner.
2. Et magnetfelt som fører solpartiklene mot jordas polområder.
3. Jordas atmosfære som oppvarmes og sender ut nordlys.

Nordlyslyd-mysteriet

Mange sier de har hørt knitring og susing når det er intense nordlys. Samene har et navn på nordlyset som betyr ”det hørbare lyset”. Ingen kan måle denne lyden, selv med følsomme mikrofoner. Lyden kan ikke komme fra nordlyset: Lydbølger kan ikke bre seg i den tynne luften hvor nordlyset opptrer. Nordlyset er derfor et stort mysterium.

Er nordlyset farlig?

Nordlyset har satt dype spor i vår kultur. Noen trodde at nordlyset var en bro mellom jorda og himmelen. Via nordlyset kunne man få kontakt med de døde. Andre trodde at nordlyset var et varsel om krig eller andre store ulykker. I dag vet vi at nordlyset – som andre himmellys – ikke er farlig.